- Project Runeberg -  De elendige / II /
30

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
30
lyktetenderen nøkkelen til. Snoren lå til en viss høide inne
i et metallrør. Med den yderste energi såtte Jean Val*
jean i et sprang over gaten og inn i blindgaten, fikk
sprengt låsen til den lille kassen med spissen av kniven
sin, og et øieblikk efter var han igjen hos Cosette. Han
hadde et tau.
Vi har nevnt at lyktene ikke var tendt den kvelden,
og lykten i Genrotblindgaten var selvsagt slukket
som de andre, og en kunde altså gå forbi uten å legge
merke til at den ikke var på plass.
Imidlertid hadde tiden, stedet, mørket, Jean Valjeans
underlig handlemåte, slik han gikk og kom, alt tilsam*
men gjort Cosette urolig. Ethvert annet barn vilde for
lengst ha skreket op. Hun trakk bare Jean Valjean i
frakkeskjøtet. Hele tiden kunde de tydeligere og tyde*
ligere høre støien fra patruljen som nærmet sig? «Far,»
rrvisket hun, «hvem er det som kommer?» «Hysj!»
svarte den ulykkelige: «Det er madam Thénardier.»
Cosette skalv. Han la til: «Ti still. Heft mig ikke.
Hvis du skriker eller gråter, hører madam Thénardier dig
og så kommer hun og tar dig.»
Og nu handlet han uten å forhaste sig, men også uten
å gjøre noget til unyttes, med en sikkerhet og ro som var
så meget merkeligere som patruljen og Javert kunde
komme hvert øieblikk. Han iøsnet halstørklæet, bandt
det under armene på Cosette slik at det ikke kunde
skade barnet, knyttet tørklæet fast i den ene enden
av snoren med en sjømannsknute, tok den andre enden
mellem tennene, tok av sig sko og strømper og kastet dem
over muren, steg op på muropbygningen og gav sig til å
klatre op i hjørnet mellem muren og gavlen, så støtt og
sikkert som om han hadde trin å støtte sig til både for
hæler og albuer. Det hadde ikke gått mer enn et halvt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free