- Project Runeberg -  De elendige / II /
37

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 37
fra kubjeller på engen. Lyden fikk Jean Valjean til å snu
sig og han så at det var nogen i haven. En skikkelse som
lignet en mann gikk blandt mistbenkene, reiste sig, bøide
sig ned, stanset regelmessig som om han trakk eller bredte
noget utover jorden. Det så ut som om skikkelsen haltet.
Jean Valjean skalv og rystet slik som ulykkelige menne*
sker gjør. Alt synes dem fiendtlig og mistenkelig. De
har mistro til dagen fordi den gjør det lettere å se dem,
og til natten fordi den hjelper til å overraske dem. Nylig
skalv han fordi haven var øde, nu skalv han fordi det var
nogen der. Han falt fra innbilte redsler til virkelige. Han
sa sig seiv at Javert og folkene hans kanskje ennu ikke
hadde gått, at de uten tvil hadde satt vaktposter ut i ga*
ten og at denne mannen vilde skrike på tyveri hvis han
fikk se ham, og utlevere ham. Forsiktig løftet han Cosette
op og bar henne bak nogen gamle kasserte møbler i den
innerste kroken av skuret. Cosette rørte sig ikke.
Fra kroken holdt han øie med skikkelsen i melonmist*
benkene. Det underlige var at bjellesingelen syntes å følge
alt det mannen gjorde. Når mannen nærmet sig, kom ly*
den nærmere, når mannen fjernet sig, fjernet også lyden
sig; gjorde han en eller annen bråvending, kom det en
dirrende bjelleklang, når han stoppet, holdt lyden op.
Det syntes åpenbart at hjellen var festet til mannen; men
hvad i all verden var meningen med det? Hvad var det
for en mann som hadde bjelle på sig akkurat som en
bukk eller en okse.
Mens han spurte sig seiv om dette, kom han nær hen*
rdene til Cosette. De var kolde. «Store Gud!» sa han,
og så hvisket han: «Cosette!» Hun åpnet ikke øinene.
Han rusket kraftig i henne, men hun rørte sig ikke.
«Hun er vel ikke død?» sa han og reiste sig mens han
skalv over hele kroppen. Han kom til å tenke på at en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free