- Project Runeberg -  De elendige / II /
46

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46 Victor Hugo
om hendelsen med tusenfrancsseddelen. Hun hadde sett
den! hun hadde tatt i den! Javert leide et værelse. Samme
kvelden flyttet han inn. Han lyttet utenfor døren til den
mystiske leieboeren i håp om at han skulde få høre stem*
men hans. Men Jean Valjean så lyset hans gjennem nøk*
kelhullet og ødela planen ved å tie stille.
Næste dagen stakk Jean Valjean av. Men den gamle
konen hadde hørt støien av femfrancsstykket som falt på
gulvet og da hun mente at han samlet sammen pengene
sine, tenkte hun at han vilde flytte, og skyndte sig å varsle
Javert. Om natten, da Jean Valjean gikk ut, ventet
Javert på ham med to mann bak trærne ute på bule»
varden. Javert hadde krevd hjelp fra politistasjonen,
men hadde ikke sagt navnet på den personen han håpet
å gripe. Det var hans hemmelighet; og han holdt den
for sig seiv av tre grunner; for det første fordi den minste
uforsiktighet kunde varsle Jean Valjean; dernæst fordi det
å gripe en gammel rømt galeislave som blev tatt for å
være død, en straffsfange som i rettsprotokollene stod
nevnt blandt forbrytere av aller farligste slags, det vilde
være en så strålende gjerning at sikkert ikke nogen av
gamlekarane i pariserpolitiet vilde overlate det til en ny*
komling som Javert, og endelig fordi Javert var en kunst»
ner med smak for det uventede. Han hatet den slags
varsler seiv, som en tar duften av med evig forhåndssnaklc
Han likte best å utarbeide sine mesterverker i hemmelig»
het og så plutselig avsløre dem.
Javert hadde fulgt efter Jean Valjean fra tre til tre,
fra gatehjørne til gatehjørne og hadde ikke et øieblikk tapt
ham av syne. Seiv når Jean Valjean trodde sig tryggest,
hvilte Javerts øine på ham. Hvorfor arresterte Javert
ikke Jean Valjean? Fordi han ennu tvilte. En må
huske på at politiet ikke hadde det så lett på den ti den;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free