- Project Runeberg -  De elendige / II /
47

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 47
den fri presse plaget det. Nogen vilkårlige fengslinger
som avisene hadde tatt fatt på, hadde gitt gjenlyd like op
til kammeret og hadde gjort politiet engstelig. Angrep
på den personlige frihet var en alvorlig sak. Politifunk*
sjonærene var redde for å ta feil; prefekten skjøt skylden
på dem; en feiltagelse var det samme som avskjed. En
kan tenke sig hvilken virkning det vilde hatt i Paris om
tyve aviser hadde tatt følgende lille notis: «Igår blev en
hederlig, gammel, hvithåret bestefar som lever av sine
midler arrestert mens han gikk en tur med barnebarnet
sitt, en liten pike på åtte år, og ført til politistasjonen
mistenkt for å være en rømt galeislave.»
Dessuten husker vi at Javert var samvittighetsfull, og
samvittighetens påbud støttet prefektens påbud. Han var
virkelig i tvil. Jean Valjean snudde ryggen til ham og
holdt sig i mørket. Sorg, uro, frykt, motløshet, den
nye ulykken, at han var nødt til å flykte ved nattetid og
på må og få lete efter et tilfluktssted i Paris for Cosette og
sig seiv, at han var nødt til å rette skrittene efter et
barns, alt dette hadde, uten at han seiv visste det, endret
Jean Valjeans gang og gitt hele skikkelsen et slikt preg
av avfeldighet, at seiv politiet i Javerts skikkelse kunde
la sig narre og lot sig narre. At det var umulig å komme
like inn på ham, drakten som gjorde ham lik en gammel
hovmester fra revolusjonen, Thénardiers historie som
gjorde ham til bestefar og endelig vissheten om at han
var død på slaveriet, gjorde Javert enda mere usikker.
Et øieblikk kom han på den tanken at han vilde be om
åfå se papirene hans. Men hvis mannen ikke var Jean
Valjean, og heller ikke en hederlig gammel rentenyter,
var det kanskje en eller annen utkropen kjeltring, vel
hjemme i pariserforbrytelsenes mørke hemmeligheter, kan»
skje fører for en eller annen farlig bande, som gav almis*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free