- Project Runeberg -  De elendige / II /
50

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50 Victor Hugo
Han gjorde en feil da han ikke ganske enkelt arresterte
harn i den gamle rønnen. Han gjorde en feil da han ikke
arresterte ham straks han kjente ham igjen i Pontoisega*
ten. Han gjorde en feil da han stod og rådslo med folkene
sine i fullt månelys på Rollinplassen; ganske visst er det
klokt å rådslå, og det er godt å kjenne og undersøke de
av hundene som fortjener tiltro; men jegeren kan aldri
være varsom nok når han er på jakt efter et så urolig dyr
som en ulv eller en galeislave. Javert hadde vært så op*
tatt av å sette sporhundene sine på sporet, at han hadde
skremt dyret, det været forfølgerne og kom sig vekk. Han
gjorde feil da han efter å ha funnet sporet igjen på Auster*
litzbroen, på en fryktelig og samtidig barnaktig måte gav
sig til å leke med en slik mann ved den andre enden av
tråden. Han trodde sig seiv sterkere enn han var, og
mente at han kunde leke museleken med en løve. Sam*
tidig regnet han sig seiv for svakere enn han virkelig var,
da han mente at det var nødvendig å skaffe hjelp. En
skjebnesvanger omhu som spilte kostbar tid. Javert gjorde
alle de feilene, og var likevel en av de dyktigste og pålite*
ligste politimenn som har vært til. Han var i ordets
sanne mening det jegere kaller «en klok hund». Men
hvem er fullkommen? De store strategere har sine
mørke stunder.
Men hvordan det nu er med det, Javert tapte ikke hodet
med det samme han så at Jean Valjean hadde sloppet
vekk. Han var sikker på at den rømte galeislaven ikke
kunde være langt borte, og såtte ut vaktposter, laget feller,
ordnet bakhold og gjennemstreifet kvarteret hele natten,
Det første han så, var at gatelyktene var i uorden og at
snoren var skaret over. Dette verdifulle fingerpeket vill*
ledte ham bare, fordi det fikk ham til å rette alle under*
søkelsene mot Genrotblindgaten. Det var i denne gaten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free