- Project Runeberg -  De elendige / II /
53

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 53
i tverrsnitt. Seiv om et legeme hadde vært så smalt og
tynt, at det hadde kunnet slippe gjennem den firkantede
åpningen, stengte gitteret for legemet, men lot øinene
komme gjennem, d. v. s. sjelen. Det syntes som om en
også hadde tenkt på det, for bak gitteret var der en blikk?
plate innfeit i muren og gjennemhullet med tusen bitte*
små huller. Nederst på blikkplaten var det en åpning
som lignet åpningen i en postkasse. Til høire hang en
bred klokkestreng. Hvis en trakk i denne klokkestren*
gen ringte en liten bjelle og en hørte en stemme så nær
at det gav et sett i en.
«Hvem er det?» spurte stemmen. Det var en kvinne*
røst, en blid røst, så blid at den virket uhyggelig. Også
her var det et magisk ord en måtte kjenne. Hvis en ikke
kjente det, tidde stemmen og muren blev taus igjen som
om gravens mørke var på den andre siden. Kjente en
ordet, svarte stemmen: «Gå inn til høire.» Nu la en
merke til at det til høire like mot vinduet var en grå*
malt glassdør. Lukket en op døren og gikk gjennem den,
hadde en akkurat samme følelsen som når en i teatret
trer inn i en gitterlosje før gitteret er senket ned og lyset
satt på. En var virkelig også i en slags teaterlosje som
blev vagt oplyst gjennem glassdøren, trang, møblert med
to gamle stoler og en ganske utslitt sivmatte, en losje med
brysthøi forvegg med en sort treplate ovenpå. Losjen
hadde gitter, men ikke av forgylt tre; der var et veldig
gitterverk av svære jernstenger solid festet til muren med
svære kramper som lignet knyttede never.
Efter nogen minutters forløp, når øiet hadde vennet sig
til halvmørket som hersket der, prøvde en å se gjennem
gitteret, men ikke mere enn seks tommer bak det var der
en ny skranke av sorte tremmer som strakte sig i hele
gitterets lengde. De var alltid lukket. Straks efter kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free