- Project Runeberg -  De elendige / II /
62

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
62
sang, salen han hadde skimtet i mørket var kapellet,
skikkelsen han hadde sett ligge utstrakt på jorden, var
søsteren som bad soningsbønnen; den bjelleklangen som
i høi grad hadde overrasket ham, var gartnerbjellen som
far Fauchelevent hadde omkring kneet.
Da Cosette var blitt lagt til sengs, hadde Jean Valjean
og Fauchelevent, som nevnt, drukket et glass vin og spist
et stykke ost foran et godt, flammende bål; da Cosette
hadde fått den eneste sengen som var i huset, hadde de
lagt sig til å sove på hvert sitt halmknippe. Før de sov?
net hadde Jean Valjean sagt: «Jeg er nødt til å bli her
for fremtiden.» Disse ordene hadde optatt dem hele
natten.
Sant å si hadde ikke nogen av dem fått sove. Jean
Valjean som visste at han var opdaget og at Javert var
på sporet efter ham, skjønte at han og Cosette var for*
tapt hvis de gikk ut i Paris igjen. Da nu det nye storm*
kastet som feiet over ham, hadde slengt ham inn i dette
klostret, hadde Jean Valjean ikke tanke på annet enn å
bli der. Men for et ulykkelig menneske i hans stilling,
var dette klostret på en gang det farligste og sikreste ste*
det; ti da ikke nogen mann måtte komme inn der, var det
en åpenbar forbrytelse, hvis han blev opdaget og han hadde
da ikke mere enn ett skritt fra klostret til fengslet; men
også det sikreste, for hvem vilde lete efter ham der, når
han først fikk lov til å bli der? A bli på et utenkelig
sted, der var frelsen.
Fauchelevent lå på sin side og tenkte og brøt hodet
Han innrømmet først at han ikke skjønte nogen ting.
Hvordan gikk det til at herr Madeleine var der, så høie
som murene var? Klostermurene kunde ikke nogen klatre
over. Hvorledes kunde han komme over, og det med et
barn? En kan ikke klatre op en loddrett mur med et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free