Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64 Victor Hugo
«Hvis han nu var en morder, vilde jeg da redde ham?»
«Ja, like fullt.» «Og når han nu er en helgen, bør jeg vel
redde ham?» «Ja da.» Men å la ham bli i klostret det
var en vanskelig sak. Seiv foran dette næsten umulige vek
Fauchelevent ikke tilbake; den stakkars bonden fra Picar*
diet som ikke hadde andre hjelpekilder enn sin kjærlighet,
sin godvilje, og litt av den gode gamle bondefulhetén som
han denne gangen brukte til edelt mål, tok sig på å klatre
over alle klostrets uoverstigelige hindringer og de svære
festningsverker som het Sankt Benedikts ordensregler.
Gamle far Fauchelevent hadde hele sitt lange liv vært en
selvisk mann, men nu da det bar mot slutten og han gikk
der halt, sykelig og uten noget å være ivrig for, og han
så at det var en god gjerning å gjøre, kastet han sig over
den lik et menneske som døden nær, vil gripe efter et
glass god vin han aldri har smakt før, og drikke det med
lyst. Det kan også nevnes at den luften han nu i mange
år hadde åndet i der i klostret, hadde utryddet egenkjær*
ligheten hos ham, og til slutt hadde gjort det nødvendig
for ham å øve en eller annen god gjerning.
Han tok derfor den beslutningen: å ofre sig for far
Madeleine.
Vi kalte ham nettop den stakkars bonden fra Picardiet.
Dette er riktig nok, men ufullstendig. Han var bonde,
men han hadde vært en slags prokurator, og det hadde
lagt list til hans sluhet og kløkt til hans troskyldighet. Da
det av forskjellige grunner hadde gått tilbake for ham,
hadde han sunket ned fra å være prokurator til å bli
fraktekusk og arbeider. Men tross de edene og all den
piskesmellingen som syntes å være nødvendig for
hestene, hadde han fremdeles over sig noget av proku»
ratoren. Han hadde en viss naturlig forstand, han snak*
ket nogenlunde feilfritt; han snakket godt for sig, noget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
