- Project Runeberg -  De elendige / II /
72

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72 Victor Hugo
Gammel og halt var han, se gjorde han ikke, og litt dov
var han vel også udmerkede egenskaper. Det vilde
være vanskelig å finne nogen like god.
Med den sikkerheten som skyldes viden om å være skat*
tet, holdt han en vidtløftig, temmelig uklar men meget
klok tale for priorinnen. Han snakket lenge om hvor gam*
mel han var, om hvor skrøpelig han var, om at årene nu
tynget dobbelt på ham, om at arbeidet øket, om at haven
var så stor, om at nettene var slitsomme, som f. eks. siste
natt, da han måtte gå ut og dekke til melonene på grunn
av månen, og han sluttet med å si: at han hadde en bror
(Det gav et sett i priorinnen) en bror som slett ikke var
ung priorinnen gjorde en ny bevegelse, men en som gav
uttrykk for at hun var trostet og hvis priorinnen vilde
tillate det, kunde denne broren komme og bo hos ham og
hjelpe ham; han var en udmerket gartner, som klostret
vilde kunne få god nytte av, mere enn av ham seiv, og
endelig at hvis han ikke fikk lov til å få broren til hjelp,
måtte han som var den eldste og følte sig avfeldig og
uskikket til å gjøre ordentlig arbeide, dessverre be om av*
skjed. Broren hadde også en liten pike som han gjerne
vilde ha med sig og som kunde bli opdradd i klostret og
som kanskje hvem vet? en gang kunde bli nonne.
Da han var ferdig, holdt priorinnen op med å la rosen*
kransen gli mellem fingrene og sa til ham: «Kunde De
iaften skaffe Dem en sterk jernstang?» «Hvad skal den
brukes til?» «Brekkstang.» «Ja, ærværdige moder,»
svarte Fauchelevent.
Uten å si et ord mere reiste priorinnen sig og gikk inn
i værelset ved siden av, det var kapitelsalen, der «stemme*
mødrene» rimeligvis var samlet. Fauchelevent blev alene
tilbake.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free