- Project Runeberg -  De elendige / II /
102

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102 Victor Hugo
lommen. Jeg fant det på jorden like efter at De hadde
gått. Så begravde jeg den døde, jeg kastet graven igjen
og har altså gjort arbeidet for Dem. Og imorgen gir
portneren Dem kortet tilbake og De slipper å betale de
femten francs. Slik henger det sammen, grønnskolling.»
«Mange takk, bondemann,» ropte Gribier blendet.
«Næste gangen blir det mig som byr på vin.»
XI
En time efter, da det var blitt ganske mørkt kom to
menn og et lite barn til nr. 62 i Petit-Picpusgaten. Den
eldste av mennene løftet dørhammeren og banket. Det
var Fauchelevent, Jean Valjean og Cosette.
De to mennene hadde hentet Cosette hos frukthand*
lersken i Chemin/Vertgaten, der Fauchelevent hadde bragt
henne kvelden før. Cosette hadde vært der i fire og tyve
timer uten å skjønne noget av det hele og hun satt der
stille og skalv. Hun skalv slik at hun ikke hadde kun*
net gråte. Hun hadde hverken spist eller sovet. Frukt*
handlersken hadde gjort henne hundrevis av spørsmål, men
fikk ikke annet svar enn et trist blikk. Cosette hadde ikke
røpet noget av alt det hun hadde hørt og sett de siste to
dagene. Hun følte at det var en krisetid, og at hun måtte
«være fornuftig». Hvem har vel ikke merket den veldige
makt som ligger i de tre ordene hvisket i øret på et barn
som er skremt: «Ikke si noget!» Frykten er stum. Dess*
uten kan ikke nogen holde på en hemmelighet slik som et
barn. Men da hun efter disse triste fire og tyve timene
fikk se Jean Valjean igjen, såtte hun i et slikt gledesskrik,
at den som hørte det, måtte ta det for skriket fra en
som slapp ut av noget skrekkelig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free