- Project Runeberg -  De elendige / II /
107

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 107
ro og ikke røre sig av flekken, for Javert holdt skarpt øie
med strøket i mere enn en måned.
Klostret var for Jean Valjean som en ø omgitt av en
malstrøm. Innenfor de fire murene lå for fremtiden
hele verden for ham. Han så nok av himmelen til å føle
sig tilfreds og nok av Cosette til å føle sig lykkelig. En
meget fredelig tid begynte nu for ham. Han bodde sam*
men med den gamle Fauchelevent i hytten nederst i haven.
Den rummet som før nevnt tre rum, med nakne mur?
vegger. Det beste av dem var med makt for Jean
Valjean hadde uten nytte satt sig imot det påtvunget
herr Madeleine av far Fauchelevent. På veggen i dette
værelse var der, foruten de to spikerne som bjellerem*
men og kurven skulde henge på, som prydelse klebet op
en Vendéetifrancsseddel fra 1793, festet der av den tid*
ligere gartneren, en gammel chouaner som døde i klostret
og som Fauchelevent fikk stillingen efter.
Jean Valjean arbeidet hele dagen i haven og gjorde
megen nytte der. Han hadde før i tiden vært skogs*
arbeider og fant sig nu vel ved å være gartner. Som før
nevnt kjente han alle slags dyrkningsmåter og dyrknings*
kunster. De kom til nytte nu. Næsten alle trærne i
frukthaven var villstammer; han podet dem og fikk dem
til å bære utmerket frukt.
Cosette hadde lov til hver dag å være en time hos ham.
Da søstrene var triste og han snild, sammenlignet bar*
net dem og tilbad ham. Når tiden kom, sprang hun til
hytten. Når hun kom inn blev den til et paradis. Jean
Valjean var strålende og følte sig dobbelt lykkelig ved
åse hvor lykkelig Cosette var. I frikvarterene stod Jean
Valjean på avstand og så på Cosette springe og leke og
han kunde skjelne hennes latter fra de andres. For
nu kunde Cosette le. Ansiktet hadde også til en viss

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free