- Project Runeberg -  De elendige / II /
110

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110 Victor Hugo
cfter tur ligge tolv timer i trekk på kne på stenhellene
eller ligge ned med ansiktet mot jorden og armene rett
ut til siden.
De første var menn, dette var kvinner.
Hvad hadde de mennene gjort? De hadde stjålet, vold?
tatt, ranet, drept, myrdet. Det var banditter, falsknere,
giftblandere, brandstiftere, drapsmenn og farmordere. Og
hvad hadde disse kvinnene gjort? De hadde ikke gjort
noget. På den ene siden røveri, svik, bedrag, vold,
liderlighet, manndrap. All slags helligbrøde, alle slags
grove forbrytelser; på den andre siden en eneste ting:
uskyld. Den mest fullkomne uskyld som dyden ennu
holdt bundet til jorden og som renhet alt hadde festet til
himmelen. På den ene siden blir forbrytelser tilstått
med lav stemme; på den andre blir feil bekjent med høi
stemme. Og hvilke forbrytelser og hvilke feil! —På den
ene siden giftige dunster, på den andre en usigelig vel*
lukt. På den ene siden en moralsk pest, holdt skjult,
omgitt av kanoner, og som langsomt fortærer de syke;
på den andre en kyskhet skapt i alle sjeler av den samme
ild. Der mørke, her skygge; men en skygge full av klar*
het og en klarhet fylt av strålende lys. To slaverier;
men i det første var løslatelse mulig, var der alltid en
grense satt av loven og en mulighet for flukt. I det andre
var slaveriet livsvarig; alt håp lå langt ute ved den yderste
grense av fremtiden, i det frihetens lys som menneskene
kaller døden. På det første stedet var de bundet med
lenker, på det andre var de lenket av sin tro. Hvad
steg op fra det første stedet? Umåtelig forbannelse, ten*
ners gnissel, hat, ondskap, skrik av raseri mot det menne*
skelige samfund, gudsbespottelse. Og hvad steg op fra
det annet sted? Velsignelse og kjærlighet. Og på disse
to stedene som var så like og så ulike, utøvet disse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free