- Project Runeberg -  De elendige / II /
112

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

112 Victor Hugo
bene satt bak gitter og slå; men en skarpere og mere
bitende sno strøk gjennem dueslaget Hvorfor?
Når han tenkte på alt dette gikk hele hans jeg til grunne
foran dette høihetens mysterium. Under disse grubleriene
svant hovmodet. Han kom stadig tilbake til sig og sitt;
ban følte sig ussel og ringe, og gråt ofte. Alt det som
hadde hendt ham i de siste seks månedene, minnet ham
om biskopens fromme påbud, Cosette ved kjærlighet,
klostret ved ydmykhet. Nogen ganger om kvelden, når
tusmørket falt på, den tiden da haven var øde, kunde
en se ham ligge på kne midt i alleen ved kapellet, foran
det vinduet han hadde sett inn gjennem den natten han
kom. Han vendte ansiktet mot det stedet der han visste
at hun lå fordypet i sin bønn, den søsteren som «gjorde
bot». Han bad, også på kne, foran denne søsteren. Det
var som om han ikke våget å knele umiddelbart for Gud.
Alt som var rundt ham, den fredelige haven, duftende
blomster, de alvorlige, uskyldige kvinnene, barna som ut*
støtte gledesrop, dette stille klostret, alt dette trengte
langsomt inn i hans sinn og litt efter litt blev hans sjel
fylt av stillhet lik klostrets, av duft lik blomstenes, av
fred lik havens, av uskyld lik kvinnenes, og av glede lik
barnas. Og så tenkte han på at der var to Gudshuser
der han var blitt mottatt i to av de viktigste øieblikk i
sitt liv; første gangen dengang alle dører lukket sig for
ham, og samfundet støtte ham fra sig, andre gangen da
samfundet forfulgte ham og slaveriet åpnet sig igjen, og
at han uten det første vilde ha falt tilbake til forbrytelsen,
uten det andre til straffen. Hans hjerte smeltet av takk*
nemlighet og blev mere og mere fylt av kjærlighet.
Slik gikk flere år. Cosette vokste op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free