Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 151
denne tittelen som jeg har betalt med mitt blod, skal min
sønn opta den og bære den. Selvsagt vil han gjøre sig
verdig til den.» Bakefter hadde obersten føiet til: «I
det samme slaget ved Waterloo reddet en sersjant livet
mitt. Han het Thénardier. I den siste tiden har han,
tror jeg, hatt et lite vertshus i en landsby i omegnen av
Paris, i Chelles eller i Montfermeil. Hvis min sønn
skulde treffe ham, må han gjøre alt det gode han kan
mot Thénardier.»
Ikke av hellig pliktfølelse mot faren, men av den vage
respekt for døden, som alltid hersker hos et menneske, tok
Marius og gjemte dette papiret. Det blev ikke noget igjen
som kunde minne om obersten. Gillenormand lot kården
og uniformen seige. Naboene plyndret haven og stjal de
sjeldne blomstene. De andre plantene vokste op til klun*
ger og kratt eller døde ut.
Marius blev ikke i Vernon mere en åtte og firti timer.
Efter begravelsen reiste han tilbake til Paris for å studere
videre uten å tenke mere på faren enn om han aldri hadde
levd. På to dager blev obersten begravet og på tre dager
glemt.
Marius gikk med sort flor på hatten. Det var det hele.
V
Marius hadde holdt på de fromme vanene fra barne*
årene. En søndag hadde han gått for å høre messen i
SaintsSulpice i det samme kapellet som tanten tok ham
med ida han var liten. Den dagen var han mere ånds*
fraværende og fordrømt enn vanlig og hadde kommet til
å knele ned bak en pilar på en ullfløiels bedeskam*
mel, som på ryggstøet bar innskrevet navnet: «Herr
Mabeuf, klokker.» Messen var så vidt begynt da en gam*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
