- Project Runeberg -  De elendige / II /
152

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152 Vietor Hugo
mel mann kom bort til Marius og sa: «Dette er nok min
plass.» Marius gikk straks til side og den gamle man*
nen tok plass.
Da messen var slutt, stod Marius tankefull nogen skritt
borte. Den gamle mannen kom bort til ham igjen og sa:
«Undskyld mig at jeg nettop forstyrret Dem og nu igjen
våger å forstyrre Dem, men da De vel er ergerlig over
at jeg plaget Dem, må jeg derfor forklare Dem det.»
«Å, det er ikke nødvendig,» sa Marius. «Jo,» svarte
den gamle mannen, «jeg vil ikke at De skal ha dårlige
tanker om mig. Ser De, jeg holder så av den plassen.
Det er som om messen tar sig bedre ut herfrå. Hvor*
for? Jo, nå skal De høre. Fra denne plassen har jeg i
årrekker hver annen eller hver tredje måned sett en fat*
tig, bra far som ikke hadde nogen annen leilighet til åfå
se barnet sitt; visse familieavtaler hindret det. Han kom
på den tiden han visste at sønnen blev fulgt til mes*
sen. Barnet ante ikke at faren var der. Han visste kan*
skje ikke at han hadde en far engang, stakkars liten.
Faren holdt sig bak pilaren der for at de ikke skulde få
se ham. Han så på barnet og han gråt. Han tilbad søn*
nen, stakkars mann. Jeg har sett det Så stedet er like*
som blitt helliget for mig og jeg har vennet mig til å
høre messen her. Jeg kjente endog til den ulykkelige
mannen. Han hadde en svigerfar, en rik tante, slektnin*
ger, jeg vet ikke riktig hvordan det var, men de truet med
å gjøre gutten arveløs, hvis han, faren, kom og så til
ham. Han ofret sig seiv for at sønnen en gang skulde bli rik
og lykkelig. De holdt ham vekk av politiske grunner. Na*
turligvis billiger jeg politiske meninger, men det er folk
som ikke kan passe måten. Ved Gud, fordi om en mann
har vært med ved Waterloo, er han da ikke noget uhyre;
en skiller da ikke en far fra barnet hans av den grunn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free