Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 153
Det var en av Bonapartes oberster. Jeg tror han er død.
Han bodde i Vernon der jeg har en bror som er sogne*
prest og han het no slikt som Pontmaire eller Montpercy.
Han hadde jamen fått et ordentlig sabelhugg.»
«Pontmercy?» spurte Marius blek. «Akkurat. Pont*
mercy. Kjente De ham?» «Det var min far,» sa
Marius. Den gamle mannen slo hendene sammen og
ropte: «Å, så De er det barnet. Ja, det er riktig det,
han må være voksen nå. Å nei, stakkars barn, ja, De
kan sannelig si at De hadde en far som holdt av Dem.»
Marius bød den gamle mannen armen og fulgte ham like
hjem. Dagen efter sa han til Gillenormand: «Jeg skal
ut på jakt en tur med nogen venner. Kan jeg få lov til
å reise bort tre dager.» «Fire,» svarte bestefaren, «reis
og mor dig godt.» Og så blunket han til datteren og
hvisket: «En eller annen kjærlighetshistorie!»
VI
Hvor Marius reiste skal vi se litt senere. Han var
borte i tre dager, så kom han tilbake til Paris, gikk rett
op på det juridiske fakultets bibliotek og bad om
«Moniteuren».
Han leste «Moniteuren», han leste all historie om repu*
blikken og keiserdømmet og «Optegnelser fra Sankt
Helena», alle erindringene, avisene, kunngjørelsene, prokla*
masjonene; han slukte alt sammen. Første gangen han traff
på farens navn i kunngjørelsene fra storarméen, hadde
han feber en hel uke. Han opsøkte alle de generalene
Pontmercy hadde tjent under. Klokker Mabeuf, som han
gikk hjem til, hadde fortalt ham om oberstens liv efterat
han hadde trukket sig tilbake til Vernon, om blomstene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
