- Project Runeberg -  De elendige / II /
155

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 155
met Frankrikes mektige skikkelse. Han tilstod for sig seiv
at alt det hadde vært av det gode.
Han skjønte at han like til da ikke hadde forstått sitt
land mere enn han hadde forstått sin far. Han hadde
hverken kjent den ene eller den andre, og han hadde
likesom frivillig gått med bind for øinene. Nu så han.
Og han tilbad den ene og elsket den andre.
Han var full av anger og samvittighetsnag, og han tenkte
med sorg på at alt det han nu følte, kunde han bare
fortelle til en grav. A! Om faren bare hadde levd, om
han hadde hatt ham her, om Gud hadde latt ham leve,
som han skulde ha ilet til ham, styrtet til ham og ropt:
«Far, her er jeg, her er jeg. Jeg føler som dig. Jeg er
din sønn.» Som han skulde ha kysset det hvite hodet, tåre*
vætt håret, trykket hendene, tilbedt klærne og kysset føt*
tene hans. Å, hvorfor hadde faren gått bort så brått, før
tiden, før rettferdigheten skjedde fyldest, før sønnen fat*
tet kjærlighet til ham. Men mens det hulket i hjertet
på ham, blev han samtidig mere virkelig alvorlig, mere
virkelig høitidelig, mere sikker i tro og tanker. Det
grodde i ham. Han følte en slags naturlig vekst
som skyldtes to ting, nye for ham: faren og fedre*
landet.
Og da han hadde gjenreist faren, gikk han ganske natur*
lig over til å gjenreise Napoleon. Men vi bør nevne at
det ikke falt helt lett.
I barnedagene hadde han fått sig gitt inn restaura*
sjonens dom over Bonaparte. Og alle den tidens fordom*
mer, interesser og instinkter gikk ut på å forvanske Napo*
leon. Han blev endog mere avskydd enn Robespierre.
Tiden hadde dyktig evnet å nytte ut nasjonens trett*
het og mødrenes hat. Bonaparte var blitt et næsten
sagnaktig uhyre, og for å gjøre det klart for folket som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free