Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
164
foran en grav. Han hadde strødd blomstene over den.
Ved hodeenden av graven stod det et stort trekors og
på det med hvite bokstaver: «Oberst baron Pontmercy.»
En hørte Marius hulke.
Pikebarnet var en grav.
VIII
Det var dette stedet Marius hadde reist til første gan*
gen han hadde vært borte fra Paris. Det var dit han drog
hver gang Gillenormand sa: «Han sover et annet sted.»
Løitnant Théodule blev ganske rådvill ved slik uventet
å ha støtt på en grav; han følte mishag og dessuten noget
han ikke riktig kunde gjøre sig klart, men som var sam*
mensatt av aktelse for en grav og aktelse for en oberst.
Han trakk sig tilbake og lot Marius være alene på kirke*
gården, og han gjorde det i streng orden. Døden hadde
likesom storofficersepåletter for ham, og han gjorde
næsten militær honnør. Da han ikke visste hvad han
skulde skrive til tanten, lot han ganske være med å skrive;
og det vilde rimeligvis ikke kommet noget ut av de op*
dagelsene Théodule hadde gjort om Marius’ kjærlighets*
eventyr, hvis ikke en av disse mystiske tilfeldighetene
som skjebnen så ofte får i stand, straks efter hadde laget
et slags efterspill på Vernonhendelsen.
Marius hadde kommet hjem fra Vernon tidlig tredje
dagen efter og hadde da han var trett av to netters reise
med diligencen, følt trang til å motvirke søvnigheten med
et godt bad. Han hadde gått fort op på værelset og ikke
gitt sig tid til annet enn å ta av sig reisefrakken og det
sorte bandet han hadde om halsen, og så gikk han til
badet. Gillenormand stod som alle friske gamle folk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
