- Project Runeberg -  De elendige / II /
165

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 165
tidlig op; han hadde hørt ham komme og hadde så fort
de gamle benene kunde greie det, skyndtet sig opover
trappene til det kvistkammeret der Marius bodde for
å forvirre ham, få utspurt ham mens han var forvirret og
få vite litt om hvor han hadde vært. Men den unge
hadde brukt mindre tid til å komme ned enn den gamle
til å komme op, og da Gillenormand kom op på kvisten,
var Marius der ikke lenger.
Sengen var ikke rørt og på den lå frakken og det sorte
bandet. «Det likte jeg bedre,» sa Gillenormand. Et øie*
blikk efter kom han triumferende inn i dagligstuen
der frøken Gillenormand alt satt og broderte. Gille*
normand holdt frakken i den ene hånden og hals*
bandet i den andre, og ropte: «Seier! Vi skal få op*
klart hemmeligheten, nå får vi greie på alt, nå skal vi
granske lurifaksens utsvevelser. Vi skal få se selve roma*
nen. Jeg har portrettet.»
I bandet hang virkelig en liten eske trukket med sort
skinn, temmelig lik en medaljon. Oldingen tok denne
esken og så på den en stund uten å åpne den. «Det er
klart at det er et portrett i den. Den slags bærer en
ømt ved hjertet. Tull og tøis. Det er en eller annen
fæl tøs. Ungdommen har slik dårlig smak nu for tiden.»
«Jamen la oss så se efter da, far,» sa dåmen.
Esken åpnet sig ved trykk på en fjær. Det var ikke
annet i den enn et stykke papir, omhyggelig lagt sam*
men. «Alltid det samme,» sa Gillenormand og 10. «Jeg
vet hvad det er. Et kjærlighetsbrev.» «Å, la oss da
lese det,» sa tanten. Hun såtte på sig brillene, brettet ut
papiret og leste:
«Til min sønn! Keiseren gjorde mig til baron på slag*
marken ved Waterloo. Siden restaurasjonen nekter mig
denne tittelen som jeg har betalt med mitt blod, skal min

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free