- Project Runeberg -  De elendige / II /
171

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 171
første stedet traff de sammen med arbeiderne, på det
andre med studentene. De vanlige møtene blev holdt i
et bakværelse i «Musain». Salen lå temmelig langt borte
fra kafeen og hang sammen med den ved en meget lang
gang. Salen hadde to vinduer og en utgang gjennem
en baktrapp til Gréssmuget. Der drakk, røkte, spilte og
lo de. Skravlet høit om alt under himmel og jord og hvisket
om andre ting. På veggen var det slått op et gammelt
kart over Frankrike på republikkens tid, nok til å vekke
mistanke hos en politimann. Storparten av A.B.C.ven*
nene var studenter i hjertelig vennskap med nogen arbei*
dere. De viktigste medlemmene var: Enjolras, Combe*
ferre, Jean Prouvaire, Feuilly, Courfeyrac, Bahorel, Lesgle
eller Laigle, Joly, Grantaire. Disse unge menneskene dan*
net i kraft av vennskapet sig mellem en slags familie.
Alle, undtagen Laigle, var fra Sydfrankrike.
Disse unge menneskene er nu glemt, men det kan være
nyttig nu å kaste litt lys over disse unge hodene før lese*
ren får se dem bli borte under en tragisk hendelse.
Enjolras, som vi nevner først av grunner som snart vil
vise sig, var eneste sønn og rik. Han var et tekkelig
ungt menneske, med muligheter i sig til å bli fryktelig.
Han var vakker som en engel. Når en møtte den tanke*
fulle gjenglans i øinene skulde en tro at han hadde gjen*
nemlevd en åpenbaring av revolusjonen. Han hadde en
minneviden som et vidne, han kunde alle de store hen*
delsenes små enkeltheter. Han hadde dype øine, litt
rødlige øienlokk, en tykk og litt hånlig underlebe, og høi
panne. Han var to og tyve år gammel, men så ut som
om han bare var sytten. Han var alvorlig og syntes ikke
å vite at det på jorden var noget vesen som het kvinne.
Han hadde bare en lidenskap, rett, og bare en tanke:
velte alle hindringer til side. I Rom vilde han ha vært

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free