Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 173
hode falle, nemlig André Chéniers. Stemmen var i almin*
delig svak, men plutselig kunde den være mandig. Han
var kunnskapsrik, ja lærd. Han kunde italiensk, latin,
gresk, hebraisk; og det gjorde at han ikke leste andre
enn de fire dikterne: Dante, Juvenal, Aischylos og Jesaias.
Han var fremforalt god og grundet hele dagen på sam*
fundsspørsmål: lønn, kapital, kreditt, ekteskap, religion,
tankefrihet, fri kjærlighet, opdragelse, straff, elendighet,
sammenslutning, eiendom, produksjon og fordeling; om
aftenen studerte han stjerneverdenen. Som Enjolras var
han rik og eneste sønn. Han talte vennlig, bøide hodet,
slo øinene ned, smilte brydd, førte sig dårlig, så klosset
ut, rødmet for ingen ting og var meget fryktsom. Men
ellers dristig.
Feuilly var viftemaker, foreldreløs og tjente snaut tre
francs dagen. Han hadde bare en tanke: å frigjøre ver*
den. Dessuten var han optatt av ett til: Skaffe sig kunn*
skaper; det kalte han å frigjøre sig seiv. Han hadde
lært sig seiv å lese og å skrive; det han kunde var seiv*
lært. Feuilly var en fruktbar ånd som spente vidt. Denne
foreldreløse hadde gjort sig til far for hele verden. Da
han ikke hadde nogen mor, hadde han fedrelandet i tan*
kene. Han vilde ikke at der på jorden skulde være
noget menneske som ikke hadde et fedreland. Han ruget
ut hos sig seiv det vi kaller «nasjonalitetsidéen». I denne
kretsen av unge utopister som fremforalt tenkte på Frank*
rike, gikk han i skranken for det utenfor Frankrike. Han
hadde som interesse: Grekenland, Polen, Ungarn, Rume*
nien og Italien. For ham var Polens deling i 1772 en
voldtekt. Alle sosiale og politiske undertrykkelser skrev
sig fra denne misgjerningen. Wienerkongressen hadde
studert den forbrytelsen før den fullbyrdet sin egen. I 1772
lød dødssignalet, i 1815 kom byttets deling. Denne stak*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
