- Project Runeberg -  De elendige / II /
175

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 175
sønnen. Han brukte å si om dem: «De er bønder, ikke
storborgere; derfor har de forstand.» Bahorel var en
lunefull herre og brukte å streife omkring på kafeene;
de andre hadde vaner, han hadde det ikke. Han gikk og
drev. I grunnen var han mere skarpsindig og tenksom
enn han syntes å være. Han tjente som band mellem
A.B.C.vennene og andre grupper som holdt på å danne sig.
I denne flokken av unge hoder var det ett skallet med*
lem. Han var sønn av en postmester Legle i Meaux,
kameratene hadde gitt ham opnavnet «Narren». Han
var en munter fyr som alltid hadde uhell med sig. Det
var særeiendommelig for ham at aldri noget lyktes for
ham. Til gjengjeld lo han av alt. Han var skallet da
han var tyve år gammel. Faren hadde til slutt skaffet
sig et hus og et stykke jord, men sønnen hadde ved en
uheldig spekulasjon i en fart tapt både jordstykket og
huset. Han hadde ikke noget igjen. Han hadde kunn*
skaper og vidd, men alt glapp for ham. Hugg han ved,
traff han sig i fingeren, hadde han en elskerinne opdaget
han snart at han også hadde en venn. Hvert øieblikk blev
han rammet av en eller annen ulykke; derav kom det
at han var så gladlyndt. Han sa: «Jeg bor under et
tak av taksten som alltid faller ned.» Uten å undre sig
tilfellet var for ham det fastsatte tok han uhell
med ro og smilte av skjebnens ertesyke lik en som for?
står spøk. Han var fattig, men hans fond av godt humør
var uuttømmelig. Han nådde fort til siste sou, men
aldri til siste lattersalve. Narren banet sig langsomt vei
til advokaturen og studerte lovkyndighet på samme måten
som Bahorel. Narren hadde sjelden fast bopel, bodde
snart hos den ene og snart hos den andre, oftest hos
Joly. Joly studerte lægekunst. Han var to år yngre enn
Narren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free