- Project Runeberg -  De elendige / II /
176

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176 Victor Hugo
Joly var selve den innbilte syke av yngre årgang. Det
han hadde høstet av å studere lægekunst, var å bli mere
syk enn læge. I tre og tyve års alderen trodde han at
han var en svekling, og brukte tiden til å se på tungen
sin i et speil og føle sig på pulsen når det var uvær.
Men ellers var han den lystigste av dem alle.
Alle disse unge menneskene som innbyrdes var så for*
skjellige, hadde en felles religion: fremskrittet. De var
ektefødte barn av den franske revolusjon og seiv de mest
lettsindige blev høitidelige når de nevnte året: 89. Men
blandt alle disse lidenskapelige hjerter og troende sjeler
var det en tviler. Han het Grantaire og tok sig vel i vare
for å tro på nogen ting. For øvrig var han en av de stu*
dentene som hadde lært mest under Pariseropholdet; han
kjente alle de stedene der en spiste godt, drakk godt og
moret sig; han kunde bokse og bryte med benene; og
danse litt, dessuten var han en dyktig stokkefekter og
tillike en stordrikker. Han var overmåte stygg, men inn*
bilsk og prøvde å få kameratene til å tro at han var i vin*
den. Alle disse ordene: folkerettigheter, menneskerettig*
heter, samfundspakten, den franske revolusjon, republikk,
demokrati, humanitet, civilisasjon, religion, fremskritt,
grenset for Grantaire nær op til ikke å si noget som helst.
Han smilte til alt sammen. Hans grunnsetning var: «Det
er bare ett som er sikkert og visst, det fulle glasset mitt.»
Uthaler, spiller, levemann, ofte drukken som han var,
ergret han de unge drømmerne ved stadig å synge: «Jeg
elsker pikene og jeg elsker vinen den gode.» Melodi:
«Leve Henrik IV».
For øvrig hadde denne tvileren også en lidenskap. Han
så op til, holdt av og æret Enjolras. En tviler som føler
sig tiltrukket av en troende, er naturlig. Det vi seiv mang*
ler fengsler oss. Uten å gjøre sig det klart og uten å

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free