- Project Runeberg -  De elendige / II /
178

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178 Victor Hugo
«De er herr Marius Pontmercy?» «Ja.» «Jeg leter
efter Dem.» «Hvad for noget?» spurte Marius for
ham var det han hadde nylig reist fra bestefaren og
denne mannen hadde han aldri sett før. «Jeg kjenner
Dem slett ikke.» «Jeg kjenner ikke Dem jeg heller,»
svarte Laigle. Marius trodde at han hadde møtt en
spøkefugl, en som vilde holde ham for narr på apen
gate. Han var ikke i godt humør akkurat da. Han ryn*
ket brynene. Men Laigle fra Meaux blev rolig ved: «De
var nok ikke på forelesningen iforgårs?» «Det er mulig.»
«Det er sikkert.» «Studerer De?» spurte Marius.
«Ja da. Akkurat som De. Iforgårs kom jeg tilfeldigvis
på en forelesning. Professoren holdt på med navneoprop.
De vet hvor latterlige de er akkurat da. Mangler De ved
tredje oprop, blir De strøket av listen. Seksti francs
slengt ut av vinduet.»
Marius gav sig til å høre efter. Laigle blev ved: «Det
var Blondeau som ropte op. De kjenner Blondeau med
den spisse, onnskapsfulle nesen; han fryder sig når han
kan finne ut at nogen er vekk. Han begynte lumsk med
bokstavet P. Jeg hørte ikke efter, jeg hadde ikke noget
med det bokstavet å gjøre. Opropet gikk ikke dårlig.
Ikke nogen blev strøket. Alle mulige var til stede. Blon*
deau var trist. Jeg sa til mig seiv: «Elskede Blondeau,
du får nok ikke gjort den minste lille halshugningen idag.»
Plutselig ropte Blondeau op Marius Pontmercy. Ikke
nogen svarte. Blondeau som nu var full av håp, gjentok
meget hurtig: Marius Pontmercy, og han tok pennen.
Jeg har da hjerte i livet. Jeg sa i en fart til mig seiv:
Se der har vi en god gutt som de vil stryke. Han er ikke
nogen pugghest, kanskje tar han sig en liten ferie, er
kanskje hos sin elskerinne. La oss redde ham. Død over
Blondeau! Nettop da dyppet Blondeau den sorte ut*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free