- Project Runeberg -  De elendige / II /
186

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186 Victor Hugo
V
Den aftenen rystet Marius dypt og gjorde ham mørk
og trist. Han hadde nettop skapt sig en tro; måtte han
alt kaste den vekk? Han sa nei til sig seiv. Han vilde
ikke tvile, og var likevel på vei til å tvile. Å stå mellem
to religioner, en som en enda ikke har forlatt og en som
en enda ikke har tilegnet sig, det er uutholdelig, den slags
tusmørke passer bare for flaggermussjeler. Men Marius
var en dagklar natur, og han manglet sant lys. Tvilens
halvlys smertet ham. Seiv om han hadde nogen lyst til
å bli der han var, blev han uimotståelig presset til å gå
videre, gå frem, granske, tenke og gå enda lenger. Hvor
skulde dette føre ham? Han var redd for at han nu,
efter å ha gjort så mange skritt som hadde nærmet ham
til faren, måtte gjøre skritt som fjernet ham igjen. Mis*
motet øket med alle de tankene som strømmet inn på
ham. Bratte styrtninger viste sig på alle kanter av ham.
Han var hverken enig med bestefaren eller med vennene;
var en fremfusing for den ene, bakstrever for de andre;
og han følte sig dobbelt avstengt, både fra alderdommen
og fra ungdommen. Han sluttet å gå i kafé Musain.
Under denne samvittighetsuroen tenkte han ikke stort
på visse alvorlige sider av tilværelsen. Men livets virke*
lighet lar sig ikke glemme. Den kom plutselig og gav
ham et bråstøt.
En morgen kom hotellverten inn på værelset til Marius
og sa: «Herr Courfeyrac har gått god for Dem.»
«Ja.» «Men jeg trenger penger.» «Bed om Courfeyrac
vil komme hit,» sa Marius. Courfeyrac kom, og verten
gikk. Marius sa til ham det han slett ikke hadde tenkt
på å si til ham enda, at han stod alene i verden og
var foreldreløs. «Hvad skal det så bli av Dem?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0190.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free