Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 199
ar, mager, næsten stygg, klosset, übetydelig og med øine
som gav løfter om å bli ganske vakre; men hun satt der
alltid med en slags trist trygghet. Hun hadde en slik
klosset barnslig drakt som klosterskoleelever bruker, en
dårlig skaret sort ullkjole. De så ut som far og datter.
Marius gransket de første to, tre dagene den gamle man*
nen som ikke ennu var olding og den lille piken som
ennu ikke var voksen, og så la han ikke særlig merke til
dem mere. De syntes på sin side heller ikke å legge
merke til ham. De snakket rolig og likeglad sammen.
Den lille piken nidpratet muntert. Den gamle mannen
snakket lite, og så stundom faderlig på henne.
Marius brukte å gå fem, seks ganger op og ned i
alleen fem eller seks ganger om uken, uten at han og de
hadde kommet til å hilse på hverandre. Mannen og den
unge piken hadde ganske naturlig vakt en viss opmerk*
somhet hos de fem, seks studentene som av og til brukte
å gå tur der i gangene, de flittige efter forelesningene, de
andre efter biljardpartiet. Courfeyrac som hørte til de
siste hadde sett på dem en stund, men hadde trukket sig
vekk da han fant pikebarnet stygt. Men slått av den
sorte kjolen som den lille piken brukte og den gamle
mannens hvite hår, hadde han døpt dem «frøken Mørk»
og «herr Hvit», og da ikke nogen kjente dem av navn
fikk opnavnene hevd, også Marius brukte de navnene.
Marius så dem næsten hver dag på samme tid det
tørste året. Han likte mannen godt, men syntes piken
sa stygg ut.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
