- Project Runeberg -  De elendige / II /
205

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 205
han det og da det var for sent sa han til sig seiv: «vel»
og spiste et stykke brød. Han gikk først til sengs efter
å ha børstet klærne og lagt dem omhyggelig sammen.
IV
Næste dagen blev madam Burgon, den konen som stelte
for Marius, meget forbauset da hun så at Marius igjen
gikk ut med de nye klærne. Han gikk på ny bort i
Luxembourghaven, men han gikk ikke lenger enn til ben*
ken midt i gangen. Der såtte han sig akkurat som dagen
før og så derfrå klart den hvite hatten, den sorte kjolen,
men fremforalt lysskjæret. Han satt urørlig til por*
tene blev stengt. Han så ikke at herr Hvit og datteren
gikk, så han tenkte de hadde gått ut porten mot Vestre*
gate. Når han senere, nogen uker bakefter, tenkte på
det, husket han ikke hvor han hadde spist middag.
Den tredje dagen blev madam Burgon som lamslått.
Marius gikk ut i nyklærne. «Tre dager i trekk,» ropte
hun. Hun prøvde å følge efter, men Marius gikk fort,
med lange skritt; i løpet av to minutter var han ute av
syne og hun vendte hjem forpustet, rasende og næsten
kvalt av astma. «Er det mening i slikt?» brummet hun.
«Bruke de beste klærne hver dag og få folk til å løpe
slik.» Marius hadde gått til Luxembourghaven. Den
unge piken var der sammen med «herr Hvit». Marius
gikk nærmere bort til dem mens han lot som han leste
i en bok, men han var enda langt borte da han vendte
og gikk bort til sin benk der han satt i fire timer og så
på gråspurvene som han syntes gjorde narr av ham.
Slik gikk fjorten dager. Marius var i Luxembourg*
haven ikke lenger for å spasere, men for å sitte på den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free