- Project Runeberg -  De elendige / II /
207

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 207
på ham! Han syntes hun var enda vakrere enn før.
Han var som i den syvende himmel. Og samtidig ergret
han sig fryktelig over at det var støv på støvlene hans.
Han trodde sikkert at hun hadde sett på støvlene. Han
fulgte henne med øinene til hun blev borte. Så gav han
sig til å streife rundt i Luxembourghaven lik en gal. Av
og til lo han for sig seiv og snakket høit. Han gikk ut
av haven og håpet å møte henne i en eller annen gate,
traff så Courfeyrac i en av Odeons bueganger og sa til
ham: «Spis med mig.» De spiste middag hos «Rousseau»
og betalte seks francs, og seks sous til opvarteren. Efter*
på bad han Courfeyrac med i teatret og moret sig stor*
artet. Men samtidig blev han dobbelt sky. Da de gikk
fra teatret nektet han å se på strømpebåndene til en
sypike som steg over en rennesten, og da Courfeyrac
sa: «Henne skulde jeg gjerne hatt i samlingen min,» fikk
det ham næsten til å grøsse.
Courfeyrac hadde bedt ham til frokost næste dagen
hos «Voltaire». Marius gikk dit og spiste enda mere enn
dagen før. Han var svært tankefull, men meget lystig.
Det var som om han grep enhver leilighet til å storle.
Det satt til slutt en krets av studenter rundt bordet og
drøftet professorenes forelesninger. Marius brøt inn i
drøftelsene med de ordene: «Det vilde nu likevel være
hyggelig å ha æreslegionen.» «Det var da pussig!» sa
Courfeyrac til Jean Prouvaire, som svarte: «Nei, det er
alvor.» Det var virkelig alvor. Marius var i denne
første voldsomme og skjønne tiden som varsler om de
store lidenskaper. Ett blikk hadde virket til det alt sam*
men. Når minen er fylt, og gnisten ferdig, er saken enkel
nok. Et blikk er en gnist. Nu var det gjort. Marius
elsket en kvinne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free