- Project Runeberg -  De elendige / II /
208

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

208 Victor Hugo
VI
Ensomheten, løsrivelsen fra alt, stoltheten, uavhengig*
heten, kjærligheten til naturen, kyskhetens hemmelige
kamper, alt hadde banet veien for den tilstand vi kaller
lidenskap og så kom kjærligheten. En hel måned igjen*
nem gikk Marius hver dag bort i Luxembourghaven. Når
timen kom, kunde ikke noget holde ham tilbake. «Han
har tjeneste,» sa Courfeyrac. Marius levde i ørske. Han
var sikker på at den unge piken så på ham.
Til slutt var han blitt dristigere og hadde nærmet sig ben*
ken. Men han gikk ikke forbi den av frykt og av omtanke.
Han mente at det var uklokt «å vekke farens opmerk*
somhet». Listig stilte han sig derfor op bak trær og
marmorstøtter, slik at han så mest mulig av den unge
piken og var minst mulig synlig for den gamle herren.
Nogen ganger kunde han stå urørlig halvtimer i trekk
i skyggen av en eller annen Leonidas eller Spartacus med
en bok i hånden mens han blygt så bort på den unge
piken, og hun vendte med et vagt smil profilen mot ham.
Mens hun på den naturligste og roligste måte av verden
småsnakket med den hvithårete mannen så hun på Marius
med drømmetunge, jomfruelig svermeriske øine.
Men det er trolig at herr Hvit hadde merket noget,
for ofte når Marius nærmet sig, reiste han sig og gikk.
De hadde gitt op den gamle benken og valgt en i den
andre enden av havegangen, som for å se om Marius
fulgte efter dem. Marius skjønte ikke noget og gjorde
den feilen. «Faren» blev da mere uregelmessig, og tok
ikke alltid «datteren» med. Nogen ganger kom han alene.
Da gikk Marius sin vei. En feil til. Marius la ikke
merke til disse tegnene. Han var ikke mere fryktsom,
han var blind. Kjærligheten vokste. Han drømte om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0212.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free