Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214 Victor Hugo
var en viljekraftig og tungerapp mann som solgte gips*
byster og trakk ut tenner, hadde reist omkring på mar*
kedene med en tannlægebod på hjul, hadde vært gift og
hatt barn. Han visste ikke hvor det var blitt av kone og
barn. Han hadde mistet dem som en mister et lomme*
tørklæ. Siden hadde han gitt op alt for å «overta Paris».
Uttrykket er av ham seiv.
Hvem var «Klampern»? Det var natten. Han ventet
med å vise sig til himmelen var blitt svertet med sort.
Om kvelden kom han ut av hullet sitt og krøp inn i det
igjen før dag. Hvor var det hullet? Ikke nogen visste
det. Seiv i dypeste mørket snakket han ikke med fellene
sine uten med ryggen til dem. Tendte nogen lys, tok
han maske på. Han var buktaler. Ikke nogen var sikker
på at de hadde hørt stemmen hans, ikke nogen hadde sett
ansiktet hans.
Montparnasse var fryktelig; han var bare barnet. Ikke
tyve år, et vakkert ansikt, kirsebærrøde leber, nydelig sort
hår, vårklare øine; han eide alle laster og hadde hug til
alle mulige forbrytelser. Det var gaminen som var blitt
pøbel og pøbelen som var blitt tyv. Han var nett, kvinne*
aktig, yndefull, kraftig, bløtaktig, grusom. Han levde av
ran. Frakken hans var av beste snitt, men loslitt. Bare
få illgjerningsmenn var så fryktet som Montparnasse. Da
han var atten år gammel, hadde han alt mange mord
bak sig.
Disse fire mennene arbeidet sammen, snart optrådte
de alene, snart i fellesskap, de dekket hverandre og gjemte
sig bak hverandre og dannet likesom en slags mystisk
firhodet tyv som planla og ledet alle overfall og forbry*
telser og hadde en vel oplært flokk til hjelp. I under*
verdenen blev de kalt «Mester*Pus», det vilde i det folke*
sproget si så meget som grålysningen, akkurat som «Mellem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
