- Project Runeberg -  De elendige / II /
215

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 215
hund og ulv» vil si aften. «Mester*Pus» fikk skylden for
alle uopklarte forbrytelser.
De hadde en flokk hjelpere: Panchaud kalt «Grønn*
skollingen», Brujon, Boulatruelle (som vi har nevnt før),
«Enka», «Verdens ende», Homer Hugo, en neger, «Tirs*
dagskveld», «Blomsterpika», «Skryteren», «herr Dupont»,
«Tjukken», «Danseren», Kruideniers, kalt «Raringen»,
«Kniplingssliteren», «Bein*i*været», «Halvskillingen», også
kalt «Dobbeltmillionæren» o. s. v., o. s. v. De viste sig
sjelden om dagen, da sov de, snart i teglverk, i de ned*
lagte stenbruddene på Montmartre eller i Montrouge,
stundom i kloakkene. De gravde sig ned i jorden.
Hvar er de blitt av? De lever alltid. De har alltid levd.
De kommer alltid igjen, er gjengangere, er alltid de samme
seiv om de skifter navn, Individene utryddes, stammen
lever videre.
II
Sommeren gikk, så hosten; vinteren kom. Hverken
Hvit eller den unge piken hadde satt sine ben i Luxem*
bourghaven. Marius hadde bare én tanke, å få se dette
skjønne, elskelige ansiktet igjen. Han lette alltid, han lette
overalt, men han fant ikke noget. Marius var ikke lenger
den glødende svermeren, den djerve, fyrige og modige
mannen som dristig utfordret skjebnen, hjernen som byg*
get slott over slott, den unge ånd så fylt av innfall, pla*
ner, utkast, vågemot og viljekraft. Han lignet en herreløs
hund. Han sank ned i svartsyn. Alt var slutt. Arbeidet
følte han motvilje mot, å gå trettet ham, ensomheten kje*
det ham; den store vide natur, før så fylt av former, lys,
stemmer, råd, utsikter, synsvidder og lærdom, var nu
bare tomhet. Han syntes alt var blitt borte for ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0219.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free