- Project Runeberg -  De elendige / II /
216

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216 Victor Hugo
Han tenkte alltid, for annet kunde han ikke gjøre; men
han gledet sig ikke lenger over sine tanker. På alt
de stadig og stille rådet ham til, svarte han trist:
«Hvad kan det nytte?» Han låstet sig seiv hundrer av
ganger. «Hvorfor fulgte jeg efter henne? Jeg var da så
lykkelig bare over å se henne. Hun så på mig, var ikke
det uendelig meget? Hun så ut som om hun holdt av
mig. Var ikke det nok? Hvad mere vilde jeg? Det var
jo ikke mere. Jeg har vært en tullbokk. Det er min feil,»
o. s. v., o. s. v. Courfeyrac som Marius ikke hadde sagt
noget til det var hans natur men som hadde gjet*
tet næsten alt det var nu hans natur hadde fra først
ønsket ham til lykke med forelskelsen, som han ellers
undret sig over. Men da han så at Marius sank slik ned i
svartsyn, hadde han til slutt sagt til ham: «Jeg skjønner
at du bare er et almindelig fe. Kom, la ess gå på rangel.»
En gang, en vakker septemberdag, hadde Marius gått
med Courfeyrac, «Narren» og Grantaire på et landsens
ball, fordi han håpet for en drøm! at han vilde treffe
henne der. Naturligvis traff han ikke der den han lette
efter. «Men det er da her en treffer alle bortkomne piker,»
brummet Grantaire for sig seiv. Marius gikk fra ven*
nene og drog hjem til fots, motløs og alene, lei, feber*
syk, med tåke for øinene, forvirret av larmen og støvet
fra vognene som kjørte forbi ham, fylt med munter, syn*
gende ungdom som drog hjem fra festen. Han levde fra
da av mere og mere ensomt, bortgjemt, nedtrykt, levde helt
for sin smerte, mens han gikk frem og tilbake som ulv
i en felle, og lette efter henne som var blitt borte, sløv
av forelskelse.
En annen gang hadde han hatt et møte som hadde en
underlig virkning på ham. I en av smågatene ved Invalide*
bulevarden hadde han møtt en mann, klædd som arbei*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free