- Project Runeberg -  De elendige / II /
217

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 217
der, med bredskygget lue og under den stakk frem lange,
hvite hårlokker. Marius la merke til det vakre, hvite
håret og så nærmere på denne mannen som gikk langsomt
og likesom nedsunket i triste tanker. Underlig nok trodde
han å kjenne igjen hr. Hvit. Det var samme håret, samme
profilen, samme vesen, men mere trist. Men hvorfor gikk
han i arbeidsklær? Hvad var meningen med denne for*
klædningen? Marius blev meget forbauset. Da han fikk
summet sig, var det første han tenkte på, å følge efter
denne mannen; hvem visste om han ikke nu endelig hadde
det sporet han lette efter? lallfall måtte han få se man*
nen nær ved og få gåten løst Men han hadde kommet på
det for sent, mannen var der ikke mere. Han hadde gått
inn i en tverrgate, og Marius kunde ikke finne ham igjen.
Det møtet optok ham nogen dager, så glemte han det.
«Når alt kom til alt,» sa han til sig seiv, «var det kanskje
ikke annet enn en likhet.»
Marius bodde fremdeles i Gorbeaurønnen. Han la ikke
merke til de andre i huset. I denne tiden bodde der hel*
ler ikke andre i denne rønnen enn den familien Jondrette,
som han en gang hadde betalt leien for, uten at han for*
resten nogen gang hadde snakket hverken med faren,
moren eller døtrene. De andre leieboerne hadde flyttet
eller var døde, eller de var blitt kastet ut fordi de ikke
hadde betalt husleie.
En dag samme vinter, da solen hadde vist sig litt om
ettermiddagen det var 2nen februar skulde Marius
nettop gå ut. Det mørknet. Det var på tide å gå bort
og spise middag. Han gikk ut av porten, forbi den gamle
konen som nettop feide terskelen mens hun snakket høit

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free