- Project Runeberg -  De elendige / II /
227

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 227
søster: «Er det en herre?» Og hun svarte: «Jeg tror
det er en herre!»
Imens hadde hun brettet ut det brevet som var adres*
sert til «Herr velgjører ved kirken
Pas.» «Nå,» sa hun, «det er til den gamle herren som
går til messe. Det er på denne tiden. Jeg vil gå til ham
med det. Så gir han oss kanskje noget til frokost.»
Så såtte hun i å le igjen, og la til: «Vet De hvad det vil
si å få frokost idag. Det er å få frokost for iforgårs, mid*
dag for iforgårs, frokost for igår, middag for igår, alt
nu idag. Nåda, er du ikke nøid med det så gå pokker i
vold, din hund.»
Dette fikk Marius til å huske på årsaken til at den
unge piken hadde kommet inn til ham. Han lette i veste*
lommen, men fant ikke noget. Den unge piken blev ved
som om Marius ikke var der: «Stundom går jeg ut om
kvelden, og stundom kommer jeg ikke hjem igjen. Ifjor
vinter, før vi kom hit, bodde vi under nogen brobuer. En
må ligge tett sammen for ikke å fryse. Den lille søsteren
min gråt. Å så trist vannet var. Når jeg tenkte på å
drukne mig, sa jeg til mig seiv: Nei, det er altfor koldt. —»
Efter å ha rotet gjennem lommene sine hadde Marius
til slutt fått samlet sammen fem francs og seksten sous.
«Jeg har nok til middag idag,» tenkte han, «og imorgen
blir det vel en råd.» Han tok seiv de seksten sous og
gav piken femfrancsstykket. Hun tok mot mynten: «Å,
det er selve solen,» sa hun, og som om denne solen plutse*
lig hadde fått et skred til å løsne, gav hun sig til å ut*
trykke sin glede i en strøm av slang. Så trakk hun ser*
ken op over skuldrene, neide dypt for Marius, vinket
fortrolig til ham og gikk mot døren, mens hun sa: «Far*
vel, herr Marius. Det er det samme! Jeg går inn til
gammeln.» På veien forbi kommoden fikk hun se en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free