- Project Runeberg -  De elendige / II /
236

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236 Victor Hugo
hælen gjennem den slik at den gikk i filler. Benet
gikk tvers igjennem den. Han trakk det ut igjen.
«Er det koldt?» «Meget koldt. Det sner.» Faren vendte
sig mot den yngste som satt på sengen borte ved vinduet
og ropte med tordenrøst. «Rapp dig, ned av sengen med
dig, ditt dovendyr. Du gjør aldri nogenting. Slå ut en
rute.» Jentungen sprang skjelvende ned av sengen.
«Slå ut en rute?» spurte hun. «Kan du ikke høre? Jeg
sier at du skal slå ut en rute,» sa faren.
Barnet reiste sig på tå med en slags skremt lydighet
og slo neven i en rute; den blev knust og falt ned med
stor støi. «Det er bra,» sa faren. Han var alvorlig og
barsk. Blikket for i en fart rundt i alle kroker av værel*
set; han var lik en general som tar de siste forholds*
regler før slaget begynner.
Moren som enda ikke hadde sagt et ord, reiste sig og
spurte med langsom, klangløs røst: «Kjæreste, hvad er
det du tenker på?» «Gå til sengs,» svarte mannen, To*
nen tålte ikke motmæle. Moren lød og kastet sig tungt
ned på sengen. Men så hørte han hulking fra en av kro*
kene. «Hvad skal det si?» ropte faren. Den yngste datte*
ren blev stående i den mørke kroken og rakte frem en
blodig hand. Han hadde skaret sig da hun slo vindus*
ruten i stykker. Hun hadde gått bort til morens seng og
gråt stille. Det fikk moren til å reise sig og rope: «Der kan
du se! Slike dumheter du farer med! Hun har skaret sig da
hun knuste ruten.» «Så meget dess bedre,» sa mannen,
«jeg tenkte mig det.» «Hvad? Så meget dess bedre?»
«Stille,» svarte faren, «jeg avskaffer ytringsfriheten.»
Så rev han en fille av den serken han hadde på sig og
tullet den omkring datterens blødende hand. Da det var
gjort så han tilfreds på den fillete serken: «Serken også,»
sa han, «det tar sig godt ut.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free