Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 239
mørket, i dette kammerset, i denne uhyggelige hulen, i all
denne redselen.
Marius stod og skalv. Det var henne! Hjertet banket
slik at han ikke kunde se. Han følte at han holdt på å
gråte. Endelig hadde han fått se igjen henne som han
så lenge hadde lett efter. Det var som om han hadde
mistet sin sjel og funnet den igjen. Hun var akkurat
den samme som før; det fine ansiktet var rammet inn
av en fiolett fløielshatt, skikkelsen skjulte sig under en
sort silkekåpe. Under den lange kjolen kunde en skimte
en liten fot i silkehalvstøvler. Hun var som før i følge
med hr. Hvit. Hun hadde gått nogen skritt inn i værel*
set og hadde lagt en temmelig stor pakke på bordet.
Den eldste av Jondrettedøtrene hadde trukket sig
bort bak døren og stirret med mørke blikk på denne fløi*
elshatten, denne silkekåpen, dette vakre, lykkelige an*
siktet.
IX
Værelset var så mørkt at folk som kom utenfra fikk
følelsen av å komme inn i en kjeller. De to fremmede
gikk derfor litt nølende inn; de skjelnet så vidt skikkel*
sene omkring sig, mens de var ganske synlige for dem som
bodde i rummet og som var vant til mørket.
Hr. Hvit nærmet sig far Jondrette, og med sitt gode,
triste blikk sa han: «I pakken vil De finne nye klær,
strømper og ulltepper.» «Edle velgjører, vi er over*
veldet,» sa Jondrette og bøide sig til jorden. Mens de
to gjestene så sig omkring i det elendige rummet bøide
han sig ned og hvisket til den eldste datteren: «Nå?
var det ikke det jeg sa? filler! ikke penger. De er sig seiv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
