- Project Runeberg -  De elendige / II /
243

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 243
gjerne gitt ti år av sitt liv for å få høre denne stemmen
og gjemme litt av dens musikk i hjertet. Men alt det
blev vekk under jammerklagene og de høirøstede lovtalene
fra Jondrette. Det blandet harme inn i Marius’ strålende
glede. Han slapp henne ikke med øinene. Han kunde
ikke få sig seiv til å tro at det var denne guddommelige
skapning han så der midt blandt disse motbydelige men*
neskene i dette fryktelige rummet. Det var for ham som
å se en kolibri mellem padder.
Da hun gikk, hadde han bare en tanke, å følge efter
henne, og ikke slippe henne av syne før han fikk vite
hvor hun bodde, for at han ikke skulde miste henne på ny
efter å ha funnet henne igjen på en så vidunderlig måte.
Han steg ned av kommoden og tok hatten. Men da han
la hånden på dørklinken fikk en tanke ham til å stanse.
Gangen var lang, trappen drøi og Jondrette snakkesalig,
så Hvit hadde nok ennu ikke nådd ned i vognen. Hvis
han kom til å vende sig i gangen eller på trappen, vilde
han få se Marius i dette huset, og så vilde han bli skremt
og få stukket sig vekk fra ham igjen og alt vilde på ny
være slutt. Hvad skulde han gjøre? Vente litt? Men
mens han ventet, kunde vognen kjøre vekk. Marius stod
rådvill Endelig våget han sig i vei og gikk ut av
værelset.
Det var ikke nogen i gangen. Han løp bort til trap*
pen. Det var ikke nogen i trappen. Han løp ned og
kom ned på gaten akkurat tidsnok til å se en vogn svinge
rundt hjørnet til Lillesßanquiergaten og inn mot Paris.
Marius styrtet efter. Da han kom til hjørnet fikk han
se vognen kjøre fort nedover Mouffetardgaten; den var
alt meget langt vekk; det var ikke mulig å nå den igjen.
Løpe efter var nytteløst, og dessuten vilde de i vognen
ganske sikkert legge merke til en person som løp efter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free