- Project Runeberg -  De elendige / II /
248

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

248 Victor Hugo
XII
Ikke noget hadde endret sig uten det at konen og
døtrene nu hadde tømt pakken og tatt på sig strømper
og trøier av uli. To nye tepper var kastet over sengene.
Jondrette hadde åpenbart nettop kommet hjem. Han
var enda forpustet av turen. Døtrene satt på gulvet nær
kaminen, den eldste forbandt hånden på den yngste. Konen
satt sløv på sengen ved kaminen og måpet i undring.
Jondrette gikk med lange skritt op og ned på gulvet med
et underlig uttrykk i blikket.
Til slutt dristet konen sig til å si: «Hvad? er du virke*
lig sikker på det?» «Sikker. Det er nok åtte år siden,
men jeg kjenner’n igjen. Å! jeg kjenner’n igjen! Jeg
kjenten igjen med en gang. Hvad? falt ikke det dig
i øinene?» «Nei.» «Men jeg sa jo til dig: legg merke
til ham! Det var samme skikkelsen, samme ansiktet,
knapt eldre; det er folk som ikke blir gamle, jeg vet ikke
hvorledes de greier det; det var samme røsten også. Han
er bedre klædd, det er det hele. Å, din gamle hemmelig*
hetsfulle satan, nu har jeg dig.» Han stoppet og sa
til døtrene: «Ut med derei Det er da rart at ikke
det falt dig i øinene.» De reiste sig for å lyde. Moren
knurret: «Med den sårede hånden?» «Å, frisk luft vil
være bra for henne.» Det var klart at han var en mann
en ikke svarte igjen. De to pikene gikk sin vei. Da
begge var i døren, grep faren den eldste i armen og sa
med et særeget tonefall: «Dere kommer tilbake presis
klokken fem. Begge to. Jeg har bruk for dere.»
Marius blev dobbelt vaktsom. Da Jondrette var blitt
alene med konen, tok han igjen til å gå frem og tilbake
uten å si et ord. Plutselig vendte han sig mot henne, la
armene over kors og ropte: «Og nå skal jeg si dig noget.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free