- Project Runeberg -  De elendige / II /
249

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 249
Frøkenen . . . .» Marius kunde ikke være i tvil om at
det var henne de snakket om. Han lyttet i sterk spenning.
Men Jondrette bøide sig og hvisket til konen. Så reiste
han sig og sa høit: «Det er henne!» «Henne?»
«Henne!»
Ikke noget uttrykk kan gjengi det som lå i morens
«henne?» Det var overraskelse, raseri, hat, harme, blån*
det sammen. Det hadde vært nok med et par ord, utvik
somt navnet, som mannen hadde hvisket i øret på henne,
for å få denne svære, daue konen til å vakne op, og fra
motbydelig å bli fryktelig.
«Umulig!» ropte hun. «Når jeg tenker på at mine døtre
må gå barbent og ikke har en kjole å ta på. Hvad!
Silkekåpe, fløielshatt, silkestøvler og alt mulig! så en
skulde tro det var en dame! Nei, du tar feil! Dessuten
var den andre heslig, og hun her var ikke stygg, hun
var virkelig ikke stygg; det kan ikke være henne.» «Jeg
sier dig, det var henne. Du skal få se.» Ved denne sikre
stadfestelsen, løftet mor Jondrette sitt store, røde, blonde
ansikt og så i taket med et avskyelig uttrykk. I det øie*
blikket syntes Marius hun så enda forferdeligere ut enn
selve mannen. «Hvad,» sa hun, «denne vemmelige, fine
frøkenen som så på døtrene mine med medynk, det skulde
være den tiggerungen. A, gid jeg kunde sparke maven
inn på henne.»
Hun sprang ut av sengen, og stod en stund med ut*
slått hår, opspilte nesebor, halvåpen munn og hendene
knyttet bak sig. Så lot hun sig falle ned på sengen igjen.
Mannen gikk op og ned uten å legge merke til henne.
Efter en stunds taushet, nærmet han sig konen, stanset
foran henne med armene over kors. «Og jeg skal si dig
enda ett.» «Hvad da?» spurte hun. «Min lykke er
gjort.» Konen så på ham som om hun vilde si: «Er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free