- Project Runeberg -  De elendige / II /
265

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 265
i lyset fra løkten. «Vær så god,» sa hun. «Kom inn,
velgjører,» sa Jondrette og reiste sig fort op.
Hvit kom inn. Det var en egen ro over ham, og den
gav ham en underlig verdighet. Han la fire louisdorer
på bordet. «Her har De til husleien og tii det som tren*
ges mest, herr Fabantou! Så får vi se siden.» «Gud
lønne Dem, edle velgjører!» sa Jondrette; så gikk han
fort bort til konen: «Send vekk vognen!» Hun listet
sig bort mens mannen stod og bukket og bad Hvit ta
plass. Litt efter kom hun tilbake igjen og hvisket til
mannen: «Nå er det gjort.» Sneen som hadde falt
hele dagen, var nu så høi at en ikke hadde hørt da vognen
kom og heller ikke da den kjørte vekk.
Hvit såtte sig ned. Jondrette hadde tatt plass på
den andre stolen midt mot ham. Med det samme Hvit
hadde satt sig, så han bort på de tomme sengene. «Hvor*
ledes går det med den sårede lille piken?» spurte han.
«Dårlig,» svarte Jondrette med et sørgmodig og takk*
nemlig blikk, «meget dårlig. Vår eldste datter har tatt
henne med til sykehuset for å få henne forbundet.»
«Madam Fabantou ser ut til å være meget bedre,» sa
Hvit, og så bort på den groteskt utpyntede skikkelsen som
stod mellem ham og døren, som om hun alt voktet ut*
gangen. Hun stod og stirret på ham i en truende, næsten
kampferdig stilling. «Hun er dødssyk,» sa Jondrette,
«men ser De, hun har sjelskraft. Det er ikke et kvinn*
folk, det er en okse.» Madam Jondrette blev rørt over
de pene ordene og sa: «Du er alltid altfor god mot mig,
herr Jondrette!» «Jondrette,» sa Hvit, «jeg trodde at
De het Fabantou?» «Fabantou også kalt Jondrette,»
svarte mannen rapt; «et kunstnertilnavn.» Og med en
skuldertrekning til konen uten at Flvit så det, sa han i
en mild, innsmigrende tone: «Ja, vi har nu alltid hatt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free