- Project Runeberg -  De elendige / II /
266

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

266 Victor Hugo
det godt sammen, den stakkars kjære konen min og jeg.
Hvad vilde det ellers blitt av oss. Vi er så ulykkelige,
herre. Vi har armer, men ikke arbeide. Jeg vet ikke
hvorledes regjeringen får ordnet det slik, på æresord,
jeg vil den ikke til livs, men hvis jeg var minister skulde
det bli anderledes. Se nå, jeg vilde f. eks. at døtrene
skulde lære å lage pappesker. Et handverk! vil De si.
Ja, et handverk, et tarvelig handverk, et levebrød. Hvil*
ket fall for oss, hvilken nedgang fra det vi har vært. Nå
har vi ikke annet igjen fra lykkens dager, enn et maleri
som jeg er glad i, men som jeg må skille mig av med,
for en må jo leve, en må jo leve fremdeles.»
Mens Jondrette nidsnakket, opdaget Marius plutselig
at det var nogen i værelset som han ikke hadde sett før.
En mann hadde kommet inn så stille at han ikke hadde
hørt døren dreie sig på hengslene. Mannen hadde på sig
en fiolett, gammel, slitt, flekket og fillete strikkevest, hui?
lete overalt der den hadde slått folder; lange bomulls
fløielsbukser, tresko, ikke nogen skjorte, bar hals, nakne,
tatoverte armer, og sotsvertet ansikt. Han hadde stille
satt sig ned på nærmeste seng med armene over kors,
og da han holdt sig bak madam Jondrette, kunde Marius
ikke se ham tydelig.
Hvit vendte sig med det samme rent instinktmessig.
Han kunde ikke la være å gjøre en overrasket bevegelse
som ikke undgikk Jondrette. «Å, jeg skjønner De ser
på kappen,» sa Jondrette med veltilfreds mine. «Den pas*
ser, den passer.» «Hvem er den mannen der?» sa Hvit.
«Det,» sa Jondrette, «det er en nabo. Bry Dem ikke
om ham.» Denne naboen hadde et underlig utseende.
Den gangen lå det nogen kjemiske fabrikker i forstaden
Saint=Morceau. Mange fabrikkarbeidere hadde sorte an*
sikter. Hele Hvits skikkelse hadde for øvrig preg av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0270.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free