- Project Runeberg -  De elendige / II /
270

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

270 Victor Hugo
herre, var plutselig blitt en slags kjempe, og han la en
veldig neve på stolryggen; det virket fryktelig. Marius
følte sig stolt av ham. Tre av de bararmede mennene
som Jondrette hadde kalt «feiere», hadde blandt jernskram*
let tatt hver sitt verktøi og hadde gått bort til døren
uten å si et ord. Den gamle satt fremdeles på sengen
og hadde bare åpnet øinene. Madam Jondrette satt ved
siden av ham. Marius tenkte et øieblikk på at det
kanskje var tid til å gripe inn og han løftet høire hand
mot taket i retning av gangen klar til å fyre av.
Jondrette som var ferdig med samtalen med den magre
mannen, vendte sig på ny mot Hvit og gjentok spørs*
målet med en lav fryktelig latter: «Kjenner De mig ikke
igjen?» Hvit så på ham og svarte: «Nei.» Så gikk
Jondrette bort til bordet, bøide sig ned over lyset med
armene over kors, såtte sitt kantete rovdyrfjes like op
mot Hvits rolige ansikt lik et villdyr som vil bite og
ropte: «Jeg heter ikke Fabantou, jeg heter ikke Jondrette;
jeg heter Thénardier! Jeg er vertshusholderen fra Mont*
fermeil! Hører De det? Thénardier! Kjenner De mig
nu?» En næsten umerkelig rødme for over Hvits
panne, og uten å skjelve eller heve stemmen, svarte han
med vanlig ro: «Ikke nu mere enn før!»
Marius hørte ikke dette svaret. Den som hadde sett
ham der i mørket, vilde ha sett ham forvillet, lamslått,
knust. Da Jondrette sa: «Jeg heter Thénardier,» skalv
Marius over hele kroppen og måtte støtte sig mot veggen
som om en kold kårdespiss hadde rammet ham i hjertet.
Så sank den høire hånden han holdt hevet til varselsskudd
langsomt ned og da Jondrette gjentok: «Jeg heter Thénar*
dier,» holdt han næsten på å slippe pistolen. Da Jondrette
avslørte hvem han var, hadde han ikke gjort inntrykk
på Hvit, men hadde knust Marius. Dette navnet som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0274.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free