- Project Runeberg -  De elendige / II /
283

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 283
men i hans tanker stod i skarp motsetning til dødsstill*
heten i hulen. Midt under denne stillheten lød plutselig
støi fra gatedøren som blev lukket og straks efter styrtet
madam Thénardier inn i værelset, rød, ophisset, forpustet,
med lynende øine, og skrek mens hun slo sig på lårene
med de svære nevene: «Falsk adresse!» Den røveren som
hadde reist med henne, viste sig bak henne og gikk bort
efter øksen. «Falsk adresse?» tok Thénardier op igjen.
Hun svarte: «Ikke nogen Urbain Fabre i Saint*
Dominiquegaten nr. sytten. Ikke nogen visste noget om
ham.»
Hun stoppet næsten kvalt av sinne, så sa hun: «Herr
Thénardier, gamlingen har narret dig, du er for god av
dig. Jeg skulde ha fått kjeften op på ham jeg, og om
han hadde prøvd å lumpe mig, skulde jeg kokt ham
levende. Jeg skulde lett nok ha fått ham til å snakke
og si hvor han hadde datteren og hvor grunkene er. En
har god grunn til å si mennene er mye dommere enn
kvinnfolkene. Ikke nogen nummer sytten! Det er en stor
gatedør. Ikke nogen herr Fabre i
I strakt trav og drikkepenger til kusken og allting! Jeg
har snakket med portneren og portnerkonen, en svær, pen
kone; de kjente ikke noget til ham.»
Marius åndet ut. Hun, Ursula eller «Lerken», hun som
han ikke lenger visste hvad han skulde kalle, var reddet.
Mens konen brukte sig, hadde Thénardier satt sig ved
bordet; han satt en stund uten å si et ord, stirret bare på
kullbekkenet med bister mine. Til slutt sa han langsomt
og med uhyggesvangert eftertrykk: «Falsk adresse? Hvad
var det du vilde med det?» «Vinne tid,» ropte fangen
høit. Med det samme rystet han av sig tauene han var
bundet med; de var skaret over. Fangen var nu bare
bundet til sengen med det ene benet. Før de syv men*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0287.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free