- Project Runeberg -  De elendige / II /
303

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 303
nært hold hadde sett utfolde sig den mest avskrekkende
og fryktelige form for sosial elendighet, enda verre enn
den onde rike: den onde fattige. For det annet vilde
han ikke optre i den saken som sannsynligvis vilde bli
reist, for ikke å bli nødt til å vidne mot Thénardier. Ja*
vert trodde at den unge mannen som han ikke hadde
navnet på, var blitt redd og hadde tatt flukten, eller ikke
hadde kommet hjem enda dengang overfallet fant sted; han
prøvde nogen ganger å finne ham igjen, men uten nytte.
Det gikk en måned og en til. Marius bodde fremdeles
hos Courfeyrac. Av en advokatfullmektig som vanket i
retten hadde han fått vite at Thénardier satt i fengsel.
Hver måndag sendte Marius fem francs til ham. Marius
hadde ikke flere penger og lånte av Courfeyrac. Det
var første gangen han lånte penger. Disse ukentlige fem*
francs var en dobbelt gåte, for Courfeyrac som ydet dem
og for Thénardier som fikk dem. Marius var forresten
trist. Alt var igjen borte for ham; han var på ny kastet
ut i dette hemmelighetsfulle mørket, der han famlet i
blinde. Et øieblikk hadde han i dette mørket like ved
sig sett igjen den unge piken som han elsket, den oldin*
gen som syntes å være hennes far, men med det samme
han mente å ha grepet dem, hadde et vindkast fjernet
disse skyggene. Ikke en gnist av visshet hadde han fått.
Ikke en gjetning var mulig. Han kjente ikke engang det
navnet lenger, som han hadde trodd å vite. Men sik*
kert nok var det, at hun ikke het Ursula. Og at Lerken
var et opnavn. Og hvad skulde han tro om gamlingen?
Skjulte han sig virkelig for politiet? Han kom til å huske
på arbeideren med det hvite håret, som han hadde møtt
nær invalidehotellet. Det var nu rimelig at denne arbei*
deren og Hvit var en og samme mann. Han forklædde
sig altså? Denne mannen var både heltemodig og tve*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free