- Project Runeberg -  De elendige / II /
324

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

324 Victor Hugo
Næste dagen så hun sig igjen i speilet, men ikke til*
feldig, og da tvilte hun: «Hvor hadde jeg tankene mine?»
sa hun, «nei, jeg er stygg.» Hun hadde ganske enkelt
sovet dårlig, hun var mørk under øinene og hun var blek.
Hun hadde slett ikke vært stråleglad dagen før fordi
hun trodde hun var vakker, men hun blev trist da hun
ikke trodde det lenger. Hun så ikke mere på sig seiv, og
i over fjorten dager prøvde hun å sette håret op med ryg*
gen mot speilet. Men en dag hun var ute i haven hørte
hun at Toussaint sa: «Har herren lagt merke til hvor
vakker frøkenen blir?» Cosette hørte ikke det faren
svarte, det Toussaint sa rystet henne. Hun smatt ut av
haven, for op til soveværelset, løp bort til speilet.
Det var tre måneder siden hun hadde sett i det —; så
utstøtte hun et skrik. Hun blev blendet ved synet av
sig seiv.
Hun var vakker og yndig; hun kunde ikke være av
annen mening enn Toussaint. Figuren hadde utviklet sig,
huden var blitt hvitere, håret hadde fått glans, et nytt lys
strålte i de blå øinene. Vissheten om at hun var vakker
kom plutselig over henne lik frembruddet av en ny dag.
Hun gikk ned i haven igjen og følte sig som en dronning,
hun hørte fuglesang tross det var vinter, så gyllen him*
mel, solskinn mellem trærne, buskene i blomster, hun var
fra sig seiv, gal, i en usigelig fortryllelse.
Men Jean Valjean følte et dypt og uforklarlig stikk i
hjertet. Han hadde i virkeligheten lenge med skrekk sett
på den skjønnheten som hver dag blev mere strålende
på Cosettes søte ansikt. Smilende morgenrøde for alle
andre, sørgelig for ham. Han følte at det skjedde en
endring i et lykkelig liv, så lykkelig at han ikke våget
å røre ved det av frykt for å ødelegge noget. Han visste
at han når som helst kunde bli grepet og ført tilbake til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free