- Project Runeberg -  De elendige / II /
344

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

344 Victor Hugo
godt, spise godt, sove godt. Du kommer til å drikke
vann, spise grovbrod, sove på en trebenk med en jern*
lenke klinket fast til dine lemmer, og du vil føle kulden
fra den om natten. Du bryter lenken i stykker, du flyk»
ter. Javel! Du må krype på maven under buskene, du
må ete rå grønnsaker lik villdyrene i skogen. Og så blir
du fakket igjen. Og så må du i årevis ligge i en huie,
lenket til en mur, du må famle efter vannkruset, bite i
det fæle, grove brødet som ikke hundene vil ha, ete bøn*
ner som makken har ett av før dig. Du er en munkelus
i en huie. Å, ha medynk med dig seiv, ulykkelige barn,
det er ikke tyve år siden du lå ved mors bryst, og kan*
skje lever hun enda; jeg ber og bønnfaller dig, hør på
mig. Du vil ha pene sorte klær, lakksko, vil krølle håret,
sette det inn med velluktende olje, gjøre lykke hos pikene,
være glad og lystig! Du vil bli barbert i hodet, få rød
lue og tresko. Du vil ha ring på fingeren, du får et jern
om halsen, og hvis du ser på en kvinne, får du et stokke*
slag. Og du kommer dit inn når du er tyve år, og går ut
derfrå når du er femti. Du går inn der ung, rød, frisk
med strålende øine og hvite tenner og ditt vakre yng*
lingehår, og du går ut derfrå nedbrutt, bøid, furet, tann*
løs, heslig og hvithåret. Å, stakkars barn, du går på gale
veier; latskapen gir dig dårlige råd; det hårdeste arbeide
av alt, er å være tyv. Tro mig; så du ikke tar på dig det
pinlige hverv å være dagdriver. Å bli kjeltring er slett
ikke å få det makelig. Det er mindre strevsomt å være
en ærlig mann. Gå nu, og tenk på det jeg har sagt.
Det er sant, hvad var det du vilde mig? Pungen min?
Der er den.»
Og den gamle mannen slapp Montparnasse og la pun*
gen i hånden på ham. Montparnasse veide den et øie*
blikk i hånden, og uvilkårlig like vart som om han hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0348.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free