- Project Runeberg -  De elendige / II /
348

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

348 Victor Hugo
blindgate; på hjørnet stod: «Planchetteblindgaten». Der
hadde han stått av og hun hadde kjørt tilbake til Baby*
longaten. Det var i regelen når de manglet penger i
huset, at Jean Valjean tok disse småturene.
Jean Valjean hadde altså reist bort. Han hadde sagt:
«Jeg kommer tilbake innen tre dager.» Om kvelden satt
Cosette alene i dagligstuen. For å underholde sig seiv
hadde hun åpnet pianoet og hadde satt sig til å synge
og spille koret av Enryanthe: «Jegere på villspor i sko?
gene». Da hun var ferdig, blev hun sittende fordrømt.
Plutselig syntes hun at hun hørte nogen gå i haven. Det
kunde ikke være faren, han var bortreist: det kunde ikke
være Toussaint, hun hadde lagt sig. Det var klokken
ti om aftenen.
Hun gikk bort til og la øret mot vindusskodden. Hun
syntes det var mannsskritt, men ganske sakte. Hun gikk
fort op i annen etasje, åpnet en skyveluke i vindusskod*
den og så ut i haven. Det var fullmåne og lyst som dagen.
Der var ikke nogen. Hun lukket op vinduet. Det var
ganske stille i haven og det hun kunde se av gaten var
like øde som ellers. Cosette tenkte at hun hadde tatt
feil. Hun hadde bare innbilt sig at hun hørte den støien.
Det måtte skyldes Webers mørke, vidunderlige kor der
en hører knakingen av døde grener under jegernes engs
stelige trin. Hun tenkte ikke mere på det. Dessuten var
hun ikke særlig redd av naturen.
Næste dagen gikk hun i skumringen en tur ute i haven.
Som hun gikk der i egne tanker, syntes hun at hun igjen
hørte en støi lik den hun hørte kvelden før, akkurat
som om nogen gikk i mørket under trærne like i nær*
heten av henne, men hun mente det måtte være to grener
som gnisset mot hverandre og festet sig ikke ved det.
Dessuten så hun ikke noget.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0352.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free