Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 349
Hun gikk ut av «krattet» og hadde bare å gå over en
liten gresspien for å nå havetrappen. Månen som nettop
hadde stått op bak henne kastet skyggen av henne ut*
over gressplenen. Cosette stanset forferdet. Ved siden
av sin egen skygge så hun tydelig på grønnsværet en
annen underlig skremmende og fryktelig skygge, en skygge
som hadde rund hatt. Det så ut lik skyggen av en mann
som måtte stå nogen skritt bak Cosette. Hun blev stå*
ende litt uten å kunne si noget, uten å skrike, rope, røre
sig eller snu hodet.
Endelig tok hun mot til sig og vendte sig djervt. Der
var ikke nogen. Hun så ned. Skyggen var borte. Hun
gikk inn mellem buskene, lette dristig i alle krokene, like
bort til havegjerdet, men fant ikke noget. Hun grøsset.
Var dette også en synsforvillelse? Hvad? To dager i
trekk? Det som uroet henne mest var at skyggen apen*
bart ikke var et spøkelse. Spøkelser bruker slett ikke
runde hatter.
Dagen efter kom Jean Valjean hjem. Cosette for*
talte ham hvad hun mente å ha hørt og sett. Hun hadde
ventet å bli snakket til ro og at faren skulde trekke på
skuldrene og si: «Du er en dum liten jentunge.» Jean
Valjean blev alvorlig: «Det er vel ikke noget,» sa han.
Han fant et påskudd til å gå fra henne, og gikk ned i
haven; hun så at han gransket gjerdet meget nøie.
Ut på natten våknet hun, og denne gangen var hun
sikker på at hun ganske tydelig hørte nogen gå like ved
havetrappen under vinduet hennes. Hun løp bort og åpnet
skyveluken. Det var virkelig en mann i haven, og han
hadde en stor stokk i hånden. Akkurat da hun skulde
til å skrike falt månelyset over ansiktet på mannen. Det
var hennes far. Hun la sig igjen og sa: «Han er altså
urolig!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
