Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
354
elsket vesen blir Gud. En kunde skjønne at Gud kunde
bli sjalu, hvis ikke Altets Fader hadde foretatt skapelses*
akten for sjelens skyld og skapt sjelen for kjærlighetens.
Et smil under en hvit tyllhat med fiolette nakkebånd
er nok til at sjelen trer inn i drømmeslottet
Gud er bak alt; men alt skjuler Gud. Tingene er sorte,
skapningene er ugjennemsiktige. Å elske et vesen, det
er å gjøre det gjennemsiktig.
Visse tanker er bønner. Det er øieblikk da sjelen lig*
ger på kne, hvorledes enn legemets stilling er.
Når elskende er skilt fra hverandre, overvinner de av*
standen med tusen fantastiske innbilninger som imidler*
tid er virkelighet for dem. En hindrer dem i å se hver*
andre; de kan ikke skrive til hverandre. Men de finner
en mengde mystiske midler til å meddele sig til hver*
andre. De sender hverandre fuglesang, blomsterduft,
barnelatter, solstråler, vindens sukk, stjernelys, alt det
skapte. Og hvorfor ikke. Alle Guds verker er skapt for
å tjene kjærligheten. Kjærligheten er mektig nok til å
bruke hele naturen som budbærer.
O vår, du er et brev jeg skriver til henne
Fremtiden tilhører enda mere hjertene enn anden.
Å elske er det eneste som kan fylle evigheten. Til det
uendelige kreves det uuttømmelige.
Kjærligheten er en del av selve sjelen. Den er av
samme natur som den. Likesom den er den en gud*
dommelig gnist, som den er den übestikkelig, udelelig,
uforgjengelig. Det er en ild som er i oss, den er udøde*
lig og uendelig; ikke noget kan minke den og ikke noget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
