Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 359
øieblikk hadde trodd det. Hun hadde alltid elsket ham,
alltid tilbedt ham. liden hadde holdt op å flamme, og
hadde ulmet en stund, men hun skjønte godt at den
hadde ett sig innover, og nu brøt den frem igjen og
omspente hele hennes sjel. Dette heftet var lik en gnist
som falt fra den annen sjel ned i hennes, og hun følte
ilden blusse op igjen. Hun prentet i sig hvert ord i
handskriftet. «Å ja!» sa hun, «som jeg kjenner det igjen
alt sammen! Det er alt det jeg alt har lest i øinene
hans.»
Da hun hadde lest det igjennem for tredje gang, gikk
løitnant Théodule igjen forbi havegjerdet og lot sporene
klirre. Cosette måtte se op. Hun fant ham ynkelig,
klosset, latterlig, umulig, blærete, motbydelig, flabbet og
meget stygg. Officeren trodde at han burde smile til
henne. Hun vendte sig vekk skamfull og ergerlig. Hun
kunde gjerne ha kastet et eller annet i hodet på ham.
Hun tok flukten, gikk inn i huset og lukket sig inne
på værelset sitt for å lese heftet om igjen, for å lære det
utenat og for å drømme. Da hun hadde lest det vel,
kysset hun det og gjemte det ved hjertet.
Hele dagen var hun i en slags ørske. Hun kunde næsten
ikke tenke; tankene var tufset sammen i hjernen på
henne; hun kunde ikke gjette noget, hun skalv i håp
om hvad? Uklare hendelser. Hun våget ikke å love sig
seiv noget, og vilde ikke gi avkall på noget. Hun blev
blek, og det gikk koldt gjennem henne. Stundom syntes
hun det hele bare var innbilning; hun sa til sig seiv: «Er
det virkelig?» Så følte hun på det høit elskede papiret
hun hadde under kjolen. Hun trykket det mot hjertet,
følte hjørnene av det mot huden, og hadde Jean Valjean
sett henne da, vilde han ha skjelvet ved å se den strå*
lende, ukjente fryd som funklet i øinene på henne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
